Alternativt född 1437.

Från norst biologiskt lexikon:
• Ridder og riksråd. Foreldre: Ridder og riksråd Mats Jakobsson (nevnt 1424–55, død før 31.3.1456) og Gro Alvsdatter (død etter 1472). Gift med Ingeborg Lydersdatter, datter av væpner Lyder van Bergen og Johanne Arnaldsdatter. Dattersønns datterdatters dattersønn av  Håkon 5 Magnusson  (1270–1319); datterdatters datterdatters sønn av  Erling Vidkunnsson  (ca. 1292/93–1355); datterdatters dattersønn av  Sigurd Havtoresson  (ca. 1315–ca. 1392); dattersønns sønn av Otte  Rømer  (ca. 1335–ca. 1410); far til  Ingerd Ottesdatter  (ca. 1475–1555).
• Ridderen og riksråden Otte Matsson var blant Norges ledende stormenn i kong Hans' regjeringstid. Han personifiserer utviklingen av det norske aristokratiet i senmiddelalderen og kom gjennom sin datter, fru Ingerd til Austrått, til å bli stamfar til en stor del av den nye norske høyadelen etter reformasjonen. Otte hadde en ættebakgrunn og et sosialt nettverk som ingen annen norsk adelsmann i samtiden. Verken Otte Matsson eller noen av hans slekt brukte navnet “Rømer”; det er gitt slektslinjen av genealoger i moderne tid.
• Otte Matsson stammet fra gamle norske stormannsætter og innvandrede svenske og tyske slekter i aristokratiets midtre og øvre sjikt. Faren var dattersønn av Otte Rømer; moren var datter av Alv Haraldsson (Bolt) og Katarina Jonsdatter og moster til Alv Knutsson, og drottseten Sigurd Jonsson var hennes morbror. (Alle de nevnte menn tilhørte ridderskapet og riksrådsadelen.) Ottes bror Jakob var kannik i Trondheim og ved Mariakirken i Oslo; søsteren Gjertrud ble gift med den svenske væpner og riksråd Nils (Jönsson) Posse.
• Ottes hustru Ingeborg var søster av ridderen og riksråden Anders van Bergen og søsterdatter av ridderen og riksråden Kolbjørn Gerst. Ottes sønn Olav var væpner og høvedsmann på Tunsberghus; datteren Ingerd ektet den senere rikshovmesteren Nils Henriksson.
• Otte Matsson er første gang belagt 1463, men trådte først inn på den politiske arena under interregnet etter Christian 1s død 1481 og var aktiv i riksrådets kamp for å hevde norsk suverenitet. Otte var med på bergensmøtet august-september 1481, inngåelsen av den norsk-svenske forbundstraktaten i Oslo februar 1482, beleiringen av Båhus august-september samme årog unionsforhandlingene januar 1483, som resulterte i kong Hans' håndfesting, kalt Halmstadrecessen etter møtestedet. Otte ble trolig ridder ved Hans' norske kroning samme år.
• De maktpolitiske forholdene etter 1483 presset imidlertid riksrådet på defensiven overfor kongen, og Otte var 1489 i København med på å vedta at man skulle velge Christian til norsk konge (Christian 2) når kong Hans døde og delvis oppheve Halmstadrecessen. Ottes lojalitet overfor kongen kunne henge sammen med at han satt som høvedsmann i Bergen i lang tid, trolig fra senest 1488 til 1501, muligens med et avbrudd 1496–97. I tillegg hadde Otte Lista som len. 1501 oppfordret han vossingene til motstand mot Knut Alvsson. Hertug Christians egenrådige regime som norsk visekonge kan være grunnen til at Ottes sønn Olav skal ha reist seg mot kongen 1509–10 i Bergen.
• Otte Matsson arvet en strid etter faren om retten til Austråttgodset, men ekteskapet mellom datteren Ingerd og Nils Henriksson 1494 bidrog trolig til å løse striden, og Otte makeskiftet sammen med Nils jord til Austrått fra erkestolen 1506. Da junker Hans Sigurdsson døde, gikk hans store jordegods i arv til hans tre kvinnelige søskenbarn (se  Ingerd Erlendsdotter). En av dem var Otte Matssons mor, Gro Alvsdatter, og etter hennes død kom Otte og hans søsken i besittelse av hennes arvepart, som omfattet Kvåle med alt gods i Sogn, godset i Åkrafjorden og i Sunnhordland, en gård ved “Næsit”, trolig Brunlanes, eventuelt Lindesnes, alt gods i Nordfjord, seks gårder i Senja len, en tredjedel av landvarden i Gryllefjord, Torsken og Øyfjord, spekket og landvarden fra Sørøya i Finnmark i to av tre år, samt gods på Shetland. Otte eide også jord på Byneset ved Trondheim og i Rygge, hadde rett i Bergsbadstuen i Bergen og arvet deler av Manvikgodset etter sin mormor. Han krevde forgjeves arv etter fasteren Gjertrud Jakobsdatter 1472 og eiendomsretten til Storborg i Skogn og ble 1508 fradømt et laksefiske i Sokndal (Dalane) av hertug Christian. At Otte forsøkte å hindre at den svenskgifte søsteren arvet en brorpart etter faren, har vært sett i lys av Ottes problemer med å hevde retten over eiendommer ved Västerås, i Dalarna og på Rekarne i Sverige.
• Otte Matsson var i live 1508, men var død før 25. april 1512.
• Kilder og litteratur
• DN,  bd. 1 nr. 864, 932 og 963, bd. 2 nr. 885, 886, 955 og 1098, bd. 3 nr. 834 og 931, bd. 5 nr. 915, 938, 952, 962 og 983, bd. 6 nr. 610, bd. 8 nr. 426, bd. 10 nr. 305 og 514, bd. 13 nr. 148, bd. 15 nr. 121, bd. 16 nr. 234 og 269, bd. 18 nr. 121, bd. 21 nr. 635, 688–690 og 697
• NgL,  bd. 2 nr. 184 Tillæg 3, nr. 185–186, nr. 188 Tillæg 2 og nr. 189 Tillæg 1 og 2, bd. 3 del 1 nr. 48, 57–58, 60, 81, 87, 131 og 201, bd. 3 del 3 nr. 391 tillegg
• J. A. Nordström: “Lågadelssläkten på Tjuvkil i Bohuslän och dess släktförbindelser med norska högadeln”, i  NST,  bd. 5, 1936, s. 274–278
• H. Sollied: “Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter. I. Rømer–Gyldenløve”, ibid., bd. 6, 1938, s. 244–279
• P. Sjögren:  Ätten Posse. Studier och undersökningar. Första delen intill år 1500,  Uppsala 1950
• L. Hamre:  Norsk historie 1450–1513,  1971
• O. J. Benedictow:  Fra rike til provins 1448–1536,  bd. 5 av  CNH,  1977
• K. Helle:  Kongssete og kjøpstad,  bd. 1 av  Bergen bys historie,  Bergen 1982, s. 828
• G. I. Leistad: “Om ættene Rømer og Smør samt en seiglivet gjenganger i norsk middelaldergenealogi”, i  NST,  bd. 30, 1985–86, s. 123–130
• O. G. Moseng m.fl.:  Norsk historie,  bd. 1, 1999
• Portretter m.m.
• Dokumenter med avtrykk av Otte Matssons segl finnes i RA, Oslo; Kjeldeskriftavdelingen i RA har tegninegr av seglet
•